Konstruksjon og design

Da er vi i gang med bloggingen igjen, og denne gangen skal jeg fortelle litt om prosjektet vi har jobbet med de siste ukene.

Prosjektet startet mandag 12 januar. Her møtte vi mannsterke opp for å få en grunnleggende gjennomgang om hvilke hensyn man må ta når man skal bygge en bro. Vi lærte også om de forskjellige broene vi har og hvilke bruksområder de egner seg til. Vi var også ute og bygde en hengebro ved hjelp av 4 "staurer", tau og muskler. Når vi var ferdige med dette, gikk vi inn og tok et valg om vi ville bygge en fagverksbro av papir som skulle tåle 1kg, eller en hengebro av papp som skulle kunne bære to lekebiler. Vi var ganske enige på gruppen om at hengebro hørtes mest spennende ut, så valget falt på det.

Dagen etter gikk vi på høyskolen i Haugesund for å begynne på mesterverket vårt. Vi søkte på nettet etter broer vi syntes var fine og valget falt på Clifton suspension bridge, en bro som sies å være kronen på verket til den britiske ingeniøren Isambard Kingdom Brunel(1806-1859).


Etter at vi hadde bestemt oss for denne broen, satte vi oss ned og lagde en skisse over hvordan vi skulle kunne konstruere denne broen i papp, samt at vi delegert oppgavene.

En av tingene vi fant ut, da hengebroer kan bli opp til 3000 meter lange, er at man ikke kan lage en hengebro til lek i ekte målestokk fra den ekte. Grunnen til dette er at da vil tårnene bli ekstremt små. Dette ville også ha ført til at selve brospennet ikke ville tålt tyngden fra evt. lekebiler da mye av bærekraften i en bro ligger i tårnene/pilarene.

Under byggingen av broen var jeg satt til å klippe ut og bygge tårnene. Dette var ofte en tålmodighetsprøve da der var mange små detaljer som skulle være med, og papp ikke alltid er like enkelt å skjære i.


Når alle vare ferdige med sine deloppgaver, så satte vi sammen broen. Her var jeg "limemester", samt at jeg var med å montere på plass de fingerhekla hyssingene, slik at broen fikk hovedwire, strekkwire og rekkverk.

Siden vi har praksis i en 4.klasse og nettopp denne klassen skulle bygge broen vår i etterkant, valgte vi også å male broen i spreke og tiltrekkende farger for barn. Vi lagde også elv, båter og fjell for å gi et mer naturlig helhetsbilde.














Mandag 19 januar satte vi oss i bilen og tok turen til Stord for å få godkjent kravene som var blitt satt for hengebruer. Broen tålte to lekebiler uten problem, og lengde og bredde ble også godkjent. Utenom dette så måtte vi fortelle litt om broen vår, samt svare på spørsmål angående oppbyggingen av broen.

Dagene etter dette så jobbet vi med å lage fagtekst, manual og undervisningsmaterial. Her delegerte vi oppgavene slik at alle hadde sitt å jobbe med. Vi lagde også en presentasjon om hengebroer som vi holdt foran vår egen klasse torsdag 22 januar. Her var vi også aktive deltakere når de andre presenterte sine prosjekt, og alle sammen måtte kommentere andre sine presentasjoner både torsdag og fredag.

Det neste som stod på agendaen var å lage en enklere presentasjon om hengebroer slik at elever på 4 trinn skulle kunne lære litt om broer og hengebroer. Torsdag 29 januar reiste vi ut til praksisskolen og holdt foredrag om dette, samt at elevene skulle bygge sin egen bro ut fra manualene. Det var 31 elever og vi delte trinnet opp i to grupper. Vi var to studenter og to lærere pr gruppe, og gruppene lagde hver sin bro. For å aktivisere og inkludere alle elevene, valgte vi å dele hver gruppe opp i fire stasjoner, slik at alle kunne være med å bidra med å bygge sin del av broen. Når gruppene var ferdige med sine oppgaver, så satte jeg sammen broen for de, og broen fikk navnet "Red chilli bridge", mens den andre gruppen valgte å kalle sin "Krystal bridge".

"Red chilli bridge"
"Krystal bridge"













Litt refeksjoner rundt prosjektet vårt.
Jeg synes prosjektet har gitt meg mye, både når det kommer til å samarbeide med andre, gjøre seg forstått foran andre, samt jobbe med noe totalt ukjent. Jeg synes også at oppbyggingen har vært fin, der vi har jobbet med vår egen bro, for så presentere den for voksne studenter og til slutt gjøre om alt slik at 9 åringer skal kunne forstå. Jeg syntes også at prosjektet bro var et godt tema med tanke på at vi er i praksis i fjerde trinn. Elevene viste stor deltakelse og det ble ikke for avansert. Broer er også noe de har kjennskap til fra hverdagen sin, noe som gjorde at de klarte å delta aktivt både under presentasjonen og byggingen av broen sin.

Til slutt så har dette prosjektet gjort at jeg ser litt ekstra etter når jeg ser en bro i hverdagen. Jeg må innrømme at jeg har blitt litt ekstra fascinert over broer i denne tiden, og grunnen til at jeg ble fascinert av broen vi valgte å bygge, er ikke bare det at det er en vakker bro, men også historien bak. Grunnet forskjellige aspekter, så tok det 28 år(1836-1864) og lage denne broen og det triste er jo da at Brunel aldri fikk oppleve å se sitt eget kronverk da han døde fem år før broen ble ferdigstilt. Selv om Brunel aldri fikk sett den ferdigstilt, så har han gjennom broen sin, klart å inspirere og motivere folk etter sin død. Jeg ble vertfall inspirert til å bygge nettop hans bro, samt at mitt syn på broer har forandret seg etter hvert som jeg har akkomodert meg gjennom vitenskapen om broer.

Blogging om blogging

Da nærmer vi oss slutten for dette året og en forhåpentligvis velfjortjent juleferie står i vente. Før jeg setter vekk skolesekken, så tenkte jeg at jeg skulle reflektere over hva bloggen har gjort for meg. Spørsmålene som jeg stiller meg selv er hvor relevant det har vært og hvor mye jeg har lært av dette. Har det vært mer stress enn lærerikt?

Når det kommer til blogg som læremåte så synes jeg absolutt at jeg har lært mye av å blogge. Man skriver ned sine tanker omkring hva man har lært, og det fine med å få kommentarer er at man raskt finner ut om man har tenkt helt feil eller at man er på rett kurs. Bloggen har til tider vært en faktor for stress, men om den ikke hadde vært obligatorisk, så hadde den nok ikke blitt gjort. Etter en stund så bestemte vi oss i klassen for at fristen skulle være søndagen og ikke fredagen. Dette førte til at vi fikk lenger tid på oss i en ellers hektisk hverdag. Problemet var at den alltid ble utsatt til det siste, og kvaliteten bar kanskje etterhvert preg av at den ble skrevet på en fridag. Det fine med fredagen var at man fortsatt var i skolefokus, mens i helgen ønsker man å slappe av og tenke på andre ting. På en annens side så er jo dette mitt eget problem og ikke klassens.

Det jeg synes har vært bra er at man har måttet lest andre sine tanker omkring temaene, noe som igjen fører til at man lærer mer. Det som vi kanskje har slitt litt med er at kommentarene kommer litt sent. Dette førte til at vi av og til måtte både skrive kommentarer og nytt innlegg på samme dag.

Når det kommer til hva som kan bli gjort annerledes til våren, så synes jeg ikke vi trenger å forandre på så mye. Jeg må innrømme at jeg til tider har ønsket å kaste hele pc-en i frustrasjon over denne bloggingen, men på en annen side så er jo det bare en måte å gjøre lekser på. I stedenfor å sitte å jobbe med oppgaver til de forskjellige temaene fra boken, så er det nok mer spennende å gjøre en blogg.

Alt i alt så tror jeg at jeg er fornøyd med denne typen læring.

Ønsker dere alle lykke til på eksamen, og så klart god jul og godt nyttår:-)

Intelligent.....eller ikke?

Howard Gardner(1943-) er mannen som på 80-tallet skapte debatt angående menneskets intelligens. Man har ofte hørt om at de som er medlem i Mensa er smarte og intelligente, noe jeg er helt enig i at de er, men betyr dette at de som ikke er med i denne klubben ikke er det? Jeg er helt enig med Gardner når han sier at om man skal måle intelligensen til mennesket, så holder det ikke med en tradisjonell IQ-test. Jeg vil tro at alle mennesker har noen kvaliteter som gjør de spesielle, og om noen ikke er faglig intelligent, så har de ofte en egenskap som gjør at de er intelligente på sitt område.

Howard Gardner har funnet ut at mennesker har minst 10 intelligenser.

1. Verbal-lingvistisk intelligens: Man kan si at personer som er flinke med språk, skriftlig og muntlig, har høy verbal-lingvistisk intelligens. En journalist som er flink til å uttrykke sine tanker på papiret vil gå under denne kategorien.

2. Logisk-matematisk intelligens: Her handler det om personer som er flinke til å logisk analysere problemer, eller er flinke til matematiske utregninger og lignende.

3. Musikalsk intelligens: Dersom en person er flink til å uttrykke seg gjennom musikken eller via et instrument, så kan vi si at han har høy musikalsk intelligens.

4. Spatial intelligens: Man kan si at et menneske har høy spatial intelligens når de er flinke til å sanse hva som er rundt de. En fotograf som ser ting andre ikke ser, er en person med høy spatial intelligens.

5. Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Her handler det om personer som er flinke til å bruke kroppen sin til å løse et problem eller skape et produkt. Man kan si at desto høyere kroppslig eller kinestetisk intelligens en idrettsmann eller en håndverker har, desto bedre blir resultatet av det de skaper.

6. Interpersonlig intelligens: En person som har høy interpersonlig intelligens er en person som er flink til reagere adekvat på andre menneskers stemninger, ønsker, følelser og behov. Man kan si at en person med interpersonlig intelligens er en person som blir omtalt som en menneskekjenner.

7. Intrapersonlig intelligens: Dersom en person har god selvinnsikt og ikke lar livet bli styrt av irrasjonelle impuler, så har han høy intrapersonlig intelligens. Om en person hele tiden setter seg urealistiske mål, så har man med andre ord ikke høy intrapersonlig intelligens.

8. Natur-intelligens: Dette er personer som har innsikt og kunnskap om den levende naturen. Det handler om å vise sin kjærlighet til levende organismer og det å kjenne seg hjemme i naturen.

Med tanke på de forskjellige intelligensene til Gardner, så tror jeg at man trygt kan si at vi alle er intelligente på et eller annet område. Når man tenker på ordet intelligent, så tenker man gjerne på astrofysikere og personer med flotte titler, men en musiker kan være vel så intelligent på sitt område som en astrofysiker er på sitt. Det jeg prøver å si er at man ikke skal definere en person bare ut i fra en tradisjonell papirtest, men heller se personen i sin helhet med forskjellige evner eller kvaliteter.

Sosiokulturelle teorien

Den sosiokulturelle teorien er bygd spesielt rundt den russiske psykologen Lev S. Vygotskij(1896-1934). Vygotskij legger stor vekt på at vi er født inn en sosial sammenheng og at vi utvikler oss i samspill med andre mennesker, enten det er på skolen eller i venneflokken. Vygotskij sine hovedpunkter var ”utvikling, verktøy(både fysiske og kognitive) og samarbeid i felleskap”. Dersom vi ser på utvikling, så mener han at det er viktig å hele tiden strebe etter å utvikle seg i takt med modningsfasen. For at et barn skal kunne utvikle seg, så er det viktig at det skjer i riktig hastighet og at mennesker og verktøy er nøkkelen til barnets utvikling. Når det kommer til utviklingsredskaper så kan man skille mellom mediatorer og hjelp fra andre mennesker.

Redskaper og mediering
En viktig faktor i den sosiokulturelle teorien er mediering, som betyr formdling av kunnskap og kultur ved hjelp av redskaper. Redskaper kan være både av den fysiske og den kognitive typen. De fysiske redskapene kan være datamaskin, internett og lignende, mens et annet ord for det kognitiv er språket. Vygotskij mener at språket er et av de viktigste redskapene vi har for å kunne skape en utvikling hos barnet. Med språket mener Vygotskij at mennesket lærer å ”erstatte” selve tingene med språklige symboler i tankene. Språket handler rett og slett om kommunikasjon, og gjennom dialog så kan man skape stimuli til å tenke. Homo Faber betyr ”det redskapsbrukende mennesket” og betyr at barn tar fysiske redskaper i bruk for å utvikle seg videre. ”Vi kan for eksempel knuse en stein med redskapet slegge, eller mentalt knuse en oppgave med hjelp av redskapene språk og matematikk”.
 
Den proksimale utviklingssonen
Et annet viktig poeng i Vygotskij sin teori er den ”proksimale utviklingssonen”, også kalt ”den nærmeste utviklingssonen”. Den nærmeste utviklingssonen er delt inn i to nivåer, det eleven klarer selv og uten hjelp, og det eleven klarer ved hjelp fra lærer, andre elever eller fysiske redskaper. I teorien om den proksimale utviklingssonen ligger det en bestemt form for tilpasset opplæring, nemlig at undervisningen ikke skal være lagt på det nivået som eleven allerede behersker, men på et litt høyere nivå. På den måten må eleven ”strekke seg litt” for å utvikle seg i læringsprosessen. Dersom man er i dialog med mennesker som er like flinke, så kaller man det "sosial konstruktivisme", og dersom man er i dialog med noen som er flinkere så kaller man det "sosiokulturell læring".

Mentale skjema

Jean Piaget (1896-1980) er ikke bare kjent for å være en intelligent mann med mange titler, men han er også kjent for å ha funnet opp mange metakognitive uttrykk. I uken som gikk så har vi lært om blant annet tre av hans uttrykk som er "mentale skjema", "assimilasjon" og "akkomodasjon".

Mentale skjema handler kunnskap om forskjellige ting og tema. Det handler om hva man assosierer med et tema, og denne kunnskapen kalles for et "skjema". Dersom noen sier ordet pc, så vil det mentale skjema variere fra person til person ut fra individets kunnskap om hva en pc er eller hva man kan bruke en pc til. Mens noen automatisk tenker prossessor og pc-ens oppbygging når de hører ordet pc, så vil andre kanskje bare tenke noe man trenger for å komme seg på internett. Kunnskap om et tema får man gjennom en læringsprosess der man først lærer noe nytt, for så å evt fordype seg i ordet eller temaets betydning.

Den første delprosessen kalles assimilasjon. Denne prosessen starter når man står over nye og ukjente situasjoner eller fenomener og vi prøver å forstå eller tolke sansene våres. Om et barn får spørsmålet "hvorfor det blir natt?", så svarer barnet kanskje "det blir natt fordi solen legger seg". Her kobler barnet spørsmålet opp mot sine mentale skjema, og svaret blir derfor utifra barnets kunnskap om natt og dag. Man kan si at assimilasjon er det man tror er ordets betydning.

Den andre delprosessen kalles akkomodasjon. Denne prosessen starter når f.eks barnet ikke er tilfreds med tidligere tolkninger og forklaringer av spørsmålet "hvorfor det blir natt?", og at gapet mellom det man vet om temaet og det faktiske svaret om hvorfor det blir natt,blir for stort. For å skape likevekt mellom disse to tilstandene, vil barnet lære seg mer om temaet for å kunne gi en tilfredsstillende forklaring. Etter hvert som barnet "leser seg opp", vil også det mentale skjema bli utvidet og kunnskapen vil øke. Prosessen der man utvider sitt mentale skjema kalles akkomodasjon, og desto mer mer man akkomoderer, desto mer vil man kunne om et tema.

Fellesbetegnelsen for assimilasjon og akkomodasjon kalles adaptasjonsprosessen. Adaptasjon kommer fra det engelske ordet "adapt" som betyr å tilpasse seg. Man kan si at assimilasjon betyr å "tilpasse verden til seg selv", mens akkomodasjon betyr å "tilpasse seg til verden".

Reiserute som hukommelsestrategi

Da har tiden komt til kognitivismen og alt som foregår inne i hodet våres. Hva som egentlig foregår inne i hodet våres er vel umulig for oss almennlærere å forstå, men ved hjelp av forskjellige strategier, så kan vi hvertfall huske mer.

Da jeg vokste opp, så fikk vi ofte beskjed om å pugge regler til vi kunne stoffet, mens i dag så gikk det opp et lys for meg da jeg heller ble introdusert for teknikker/stragegier for å enklere lære stoffet.

Norgesmester i hukommelse, Oddbjørn By, har "rullet" på Newton den siste måneden. Her har han imponert med sine strategier som gjør det lettere å huske land, kort, ukedager osv. Når det kommer til geografi, så har jeg alltid prøvd å pugge hvert land, mens i dag så klarte jeg ved hukommelsesstrategi å lære de 14 største landene på 10 minutt. Strategien jeg brukte var å lage noe så enkelt som en reiserute. Jeg valgte en reiserute som jeg bruker hver dag og som jeg kjenner godt. Jeg visualiserte ruten og puttet landene inn på strategiske plasser for best mulig å huske de. Mitt første stopp på reiseruten var en full russ(for Russland) som stod på bussholdeplassen min, så gikk resten i tur og orden.














Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette denne uken er at læring, om den blir presentert riktig, kan være både morsomt og enkelt. Jeg sier ikke at denne strategien kan bli brukt på alt, og heller ikke den passer for alle, men den passet for meg. Jeg har som sagt tidligere ikke vært interressert i geografi. Hovedgrunnen til dette er at jeg alltid har synes det har vært vanskelig å se et kart, for så å pugge landene. Jeg er ganske sikker på at om lærerne mine hadde presentert meg for alternative læringsstrategier den gang, så hadde de garantert klart å fange oppmerksomheten og interessen min for blant annet geografi.

Det ligger nok noe i det folk sier, at "det enkle er ofte det beste"

Behaviorismen

Denne uken har vi hatt en mer detaljert gjennomgang av Behaviorismen, og i den sammenheng så skal vi utdype våres tanker rundt dette grunnsynet.

Behaviorismen har sitt grunnlag fra starten av 1900-tallet. Denne læringsteorien legger til grunne for at læring er observerbare endringer i ytre adferd over tid. Tilhengerne av denne teorien mente at alle blir født uten kunnskap, men at alle kan lære seg alt.

Personlig synes jeg Behaviorismen som helhet er preget av "svart/hvitt" tenking, men samtidig så synes jeg den har punkter som jeg ser for meg å bruke i hverdagen. Med dette mener jeg at jeg nok ikke kommer til å følge teorien fullt ut, men ta i bruk punkter som "straff og belønning".

Etter min mening så brukes "straff og belønning" i alle sammenhenger i dagens samfunn. Jeg synes det er viktig å kunne gi eleven en "gulrot" om de er flinke eller klarer å nå et realistisk og forhåndsbestemt mål. Dette kan være alt fra å få se en film om man jobber bra, eller få en "opplevelse" om man klarer å oppnå noe. Når det kommer til straff så er jo det med modifikasjoner. Straffen i mine øyner vil være å ta fra de et gode. Dersom elevene ikke er flinke til å jobbe, så mister de også muligheten til å få se filmen som de skulle få se om de jobbet bra.

Om man først velger å ta i bruk straff og belønning, så er det viktig å være konsekvent i bruken av det. Om man lover noe, så må man holde det man lover, og om man mener at de ikke fortjener det, så er det viktig å ikke gi elevene "godet" likevel.

Man må som lærer eller i samarbeid med elevene, sette realistiske krav og mål som faktisk er mulig å gjennomføre/oppnå. Om man hele tiden setter urealistiske mål, så vil elevene miste troen på at de kan klare det, og på den måten gi opp.

Grunnen til at jeg mener at man kan bruke straff og belønning i skolen er at man kan få elever som individ og som gruppe til å yte mer. Jeg sier ikke at alt skal dreie seg om å få noe om man klarer å oppnå noe, men med moderat bruk, så vil man kunne skape en positiv effekt.