Denne uken har vi hatt en mer detaljert gjennomgang av Behaviorismen, og i den sammenheng så skal vi utdype våres tanker rundt dette grunnsynet.
Behaviorismen har sitt grunnlag fra starten av 1900-tallet. Denne læringsteorien legger til grunne for at læring er observerbare endringer i ytre adferd over tid. Tilhengerne av denne teorien mente at alle blir født uten kunnskap, men at alle kan lære seg alt.
Personlig synes jeg Behaviorismen som helhet er preget av "svart/hvitt" tenking, men samtidig så synes jeg den har punkter som jeg ser for meg å bruke i hverdagen. Med dette mener jeg at jeg nok ikke kommer til å følge teorien fullt ut, men ta i bruk punkter som "straff og belønning".
Etter min mening så brukes "straff og belønning" i alle sammenhenger i dagens samfunn. Jeg synes det er viktig å kunne gi eleven en "gulrot" om de er flinke eller klarer å nå et realistisk og forhåndsbestemt mål. Dette kan være alt fra å få se en film om man jobber bra, eller få en "opplevelse" om man klarer å oppnå noe. Når det kommer til straff så er jo det med modifikasjoner. Straffen i mine øyner vil være å ta fra de et gode. Dersom elevene ikke er flinke til å jobbe, så mister de også muligheten til å få se filmen som de skulle få se om de jobbet bra.
Om man først velger å ta i bruk straff og belønning, så er det viktig å være konsekvent i bruken av det. Om man lover noe, så må man holde det man lover, og om man mener at de ikke fortjener det, så er det viktig å ikke gi elevene "godet" likevel.
Man må som lærer eller i samarbeid med elevene, sette realistiske krav og mål som faktisk er mulig å gjennomføre/oppnå. Om man hele tiden setter urealistiske mål, så vil elevene miste troen på at de kan klare det, og på den måten gi opp.
Grunnen til at jeg mener at man kan bruke straff og belønning i skolen er at man kan få elever som individ og som gruppe til å yte mer. Jeg sier ikke at alt skal dreie seg om å få noe om man klarer å oppnå noe, men med moderat bruk, så vil man kunne skape en positiv effekt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hei Esben:)
Nå var det vel ikke egentlig jeg som skulle kommentere innlegget ditt, men får jeg lov? Jeg synes du har skrevet et enkelt og greit innlegg, noe jeg mener veldig positivt! Jeg er helt enig med deg i at straffen skal være å ta fra elevene et gode, de skal ikke straffes i den forstand at de blir skremt. Og det du sier om at man må være konsekvent med tanke på det man har lovet tror jeg er veldig viktig for å få opplegget med straff og belønning til å fungere. Hva er det med den behaviorismen læringsteorien du ikke er enig i?
Hei Heidi,
Takker for fin tilbakemelding, og det er så klart lov å blande seg inn, selv om det ikke er din tur:-)Der er forskjellige ting jeg ikke er enig med behaviorismen i. Etter min mening, så blir det feil å bare ha fokus på ytre adferd. Der er fullt av elever som blir påvirket av indre og usynlige prosesser. Om et barn blir utsatt for overgrep, så vil ikke barnet nødvendigvis vise dette via endring over ytre adferd. 'Når det kommer til den "overdrivne" positiviteten til behaviorismen, så vil jeg påstå at alle ikke kan bli alt. Man kan kanskje komme langt med ren pugging, men om man mister den sosiale gleden av et fag, så vil flesteparten av elevene miste interessen, og dermed gi opp.
Lykke til i praksisen:-)
snakkesEsben
Hei Esben,
Da ble det min tur til å kommentere deg :o)
Fint innlegg, jeg skrev om samme tema selv, og finner mange likheter i våre meninger. Jeg er helt enig i din "svart/hvitt" tolking, og mener også at det er feil å se bort fra de indre prosessene til et individ.
Straff og belønning er klart mye mer i bruk enn det en tror, som Just nevnte i en ped. time, så er vi mennesker alltid på utkigg etter en belønning, og stort sett alt vi gjør er det en mening bak, hva enn vi ønsker en spesifikk fysisk belønning eller den belønning det er å bli oppfattet som snill og grei for eksempel.
Du skriver at du vil bruke straff og belønning som metode til å få elevene til å yte mer, men da bør en vel være ganske flink med belønnings metodene sine, så ikke elevene bare fokuserer på det. Jeg mener at det kan være vanskelig å lære bort noe til elever som ikke har lyst å lære, og det er ikke alltid at belønningen er nok i seg selv. Man bør nok være kjempe engasjert som lærer, og med tiden klare å få elevene til å glemme dette med straff og belønning. Skjønner du hvor jeg vil hen? Jeg tenker at om en begynner med straff og belønning som metode, og med tiden får giret elevene såpass at de får lyst å jobbe og lyst å lære fordi de ser den positive konsekvens,nytten og gleden ved å være flinke på skolen. Og at man dermed får belønningen til å være den indre gleden og lysten hos eleven selv.
Hva mener du?
Lisa :o)
Hei Lisa,Endelig var det din tur ja:-)
Jeg er helt enig med deg at belønning kan bli feil om man hele tiden anvender det. Som jeg sa i bloggen, så er det viktig at man er moderat i bruken av belønning og straff. På den måten vil ikke elevene glemme ut at den egentlige belønningen er som du sa "den indre gleden og lysten til å lære"
lykke til videre i praksisen:-)
Hei og hå!
Det er berre bra at andre blandar seg inn i debatten, så takk til Heidi for det:-)
Elles er de inne på noko som mange andre også meiner, nemleg at ein med tida bør klare å få til ein overgang frå ytre til indre belønning, slik at eleven i denne prosessen blir indrestyrt
Legg inn en kommentar