Undervisningsplanlegging

Da nærmer det seg nok en gang praksis. Denne gangen skal vi delta mer aktivt i klassen, noe som er grunnen til at vi skal skrive våres tanker rundt hvordan vi vil planlegge undervisningen. Å planlegge undervisning er nok noe som vil gå lettere og ikke minst raskere etterhvert som vi bygger erfaringer, men pr dags dato og uten erfaringer i det hele tatt, så tar det nok en del lenger tid.

Gjennom tidene så har der vært forskjellige oppsett for hvordan man planlegger en undervisning. Noen har blitt kritisert for å være for enkel, mens andre for å være for detaljert. Modellen som blir brukt i skolen nå, og som har vært et pedagogisk fellesgods i mange år heter "didaktisk realasjonsmodell". Grunnen til navnet er at dersom man forandrer på noe, så vil dette ha innvirkning på alt det andre. Noen synes kanskje den er for detaljert, men i mine øyne så tar modellen de hensyn som trengs for å kunne gi elevene en god og lærerik utdanning.

Jeg er så klart inneforstått med at der ikke er noen oppskrift for hvordan man skaper den perfekte undervisning, men jeg synes relasjonsmodellen som setter eleven i fokus er bedre enn en modell som setter mål og lærer i fokus.

Modellen tar utgangspunkt i at ingen av kategoriene skal komme foran noen av de andre. Tatt dette i betrakning, så vil jeg nok uansett starte med å tenke ut hva målet med undervisningen skal være. Grunnen til dette er at det er lettere å ta hensyn til de andre faktorene om man vet hvor veien skal gå.

Faktorer man må ta hensyn til når man planlegger en undervisning er:

Læreforutsetninger: Her må man ta hensyn til hvilke forutsetninger både lærer og elever har. Dette kan være intellektuelle-, psykiske-, fysiske- og sosiale forutsetninger. Dette er forutsetninger som foranderes og modnes over tid, noe som betyr at læreren må være oppmerksom på, samt forandre seg i takt med denne utviklingen. Jeg synes Vigotsky forklarer disse forutsetningene når han sier at det er viktig at undervisningen ikke kommer utenfor "utviklingssonen" til elevene.

Rammefaktorer: Alle skoler har rammefaktoerer som lærere må ta hensyn til når de planlegger. Dette kan være faktorer som lover og læreplaner satt av myndighetene, ressurser på skolen som personell, utstyr og område. Hos alle skoler er der også gode gamle tradisjoner og vaner som man ta hensyn til. Rammefaktorer er ikke bare begrensende, men kan også lette læringsprosessen. Det er derfor viktig at vi ikke lar rammefaktorene begrense oss.

Faginnhold: Her må innhold velgest og tilpasses. Det er viktig at læreren klarer å skille ut hva som er viktig med tanke på hvilke læreforutsetninger elevene har. Ingen elever er like, og det er ikke sikkert at forlagshusene sitt forslag til pensum passer til akkurat dine elevers læreforutsetninger.

Arbeidsmåter handler om hvilke metoder man tar i bruk i undervisningen. Der vil alltid være forskjellige arbeidsmåter blant lærere, men at noen har suksess med sin måte, betyr ikke dette at den vil virke også for deg. Her er det viktig å hele tiden utvikle seg i takt med de erfaringene man skaffer seg.

Til slutt så er det viktig å ta en vurdering eller evaluering av undervisningen. Er målet nådd? Hva har elevene lært? Hva har jeg som lærer lært? Var der uforutsette faktorere som fikk innflytelse på hvordan timen uttartet seg? Dette er spørsmål man hele tiden må stille seg, og som igjen vil skape en god læringsprosess. Dersom man kontinuerlig vurderer, vil man også kunne utvikle seg i takt med elevenes utvikling.

Selv om dette er en god og detaljert planleggingsmodell, betyr ikke det, som nevnt tidligere, at den er komplett. Der finnes desverre ingen oppskrifter for hvordan man får den perfekt undervisning, men man skaffer seg nok et godt utgangspunkt om man klarer å skape et personlig forhold til elevene, samt være fleksibel og kunne improviserer om noe uforutsett skjer.