Intelligent.....eller ikke?

Howard Gardner(1943-) er mannen som på 80-tallet skapte debatt angående menneskets intelligens. Man har ofte hørt om at de som er medlem i Mensa er smarte og intelligente, noe jeg er helt enig i at de er, men betyr dette at de som ikke er med i denne klubben ikke er det? Jeg er helt enig med Gardner når han sier at om man skal måle intelligensen til mennesket, så holder det ikke med en tradisjonell IQ-test. Jeg vil tro at alle mennesker har noen kvaliteter som gjør de spesielle, og om noen ikke er faglig intelligent, så har de ofte en egenskap som gjør at de er intelligente på sitt område.

Howard Gardner har funnet ut at mennesker har minst 10 intelligenser.

1. Verbal-lingvistisk intelligens: Man kan si at personer som er flinke med språk, skriftlig og muntlig, har høy verbal-lingvistisk intelligens. En journalist som er flink til å uttrykke sine tanker på papiret vil gå under denne kategorien.

2. Logisk-matematisk intelligens: Her handler det om personer som er flinke til å logisk analysere problemer, eller er flinke til matematiske utregninger og lignende.

3. Musikalsk intelligens: Dersom en person er flink til å uttrykke seg gjennom musikken eller via et instrument, så kan vi si at han har høy musikalsk intelligens.

4. Spatial intelligens: Man kan si at et menneske har høy spatial intelligens når de er flinke til å sanse hva som er rundt de. En fotograf som ser ting andre ikke ser, er en person med høy spatial intelligens.

5. Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Her handler det om personer som er flinke til å bruke kroppen sin til å løse et problem eller skape et produkt. Man kan si at desto høyere kroppslig eller kinestetisk intelligens en idrettsmann eller en håndverker har, desto bedre blir resultatet av det de skaper.

6. Interpersonlig intelligens: En person som har høy interpersonlig intelligens er en person som er flink til reagere adekvat på andre menneskers stemninger, ønsker, følelser og behov. Man kan si at en person med interpersonlig intelligens er en person som blir omtalt som en menneskekjenner.

7. Intrapersonlig intelligens: Dersom en person har god selvinnsikt og ikke lar livet bli styrt av irrasjonelle impuler, så har han høy intrapersonlig intelligens. Om en person hele tiden setter seg urealistiske mål, så har man med andre ord ikke høy intrapersonlig intelligens.

8. Natur-intelligens: Dette er personer som har innsikt og kunnskap om den levende naturen. Det handler om å vise sin kjærlighet til levende organismer og det å kjenne seg hjemme i naturen.

Med tanke på de forskjellige intelligensene til Gardner, så tror jeg at man trygt kan si at vi alle er intelligente på et eller annet område. Når man tenker på ordet intelligent, så tenker man gjerne på astrofysikere og personer med flotte titler, men en musiker kan være vel så intelligent på sitt område som en astrofysiker er på sitt. Det jeg prøver å si er at man ikke skal definere en person bare ut i fra en tradisjonell papirtest, men heller se personen i sin helhet med forskjellige evner eller kvaliteter.

Sosiokulturelle teorien

Den sosiokulturelle teorien er bygd spesielt rundt den russiske psykologen Lev S. Vygotskij(1896-1934). Vygotskij legger stor vekt på at vi er født inn en sosial sammenheng og at vi utvikler oss i samspill med andre mennesker, enten det er på skolen eller i venneflokken. Vygotskij sine hovedpunkter var ”utvikling, verktøy(både fysiske og kognitive) og samarbeid i felleskap”. Dersom vi ser på utvikling, så mener han at det er viktig å hele tiden strebe etter å utvikle seg i takt med modningsfasen. For at et barn skal kunne utvikle seg, så er det viktig at det skjer i riktig hastighet og at mennesker og verktøy er nøkkelen til barnets utvikling. Når det kommer til utviklingsredskaper så kan man skille mellom mediatorer og hjelp fra andre mennesker.

Redskaper og mediering
En viktig faktor i den sosiokulturelle teorien er mediering, som betyr formdling av kunnskap og kultur ved hjelp av redskaper. Redskaper kan være både av den fysiske og den kognitive typen. De fysiske redskapene kan være datamaskin, internett og lignende, mens et annet ord for det kognitiv er språket. Vygotskij mener at språket er et av de viktigste redskapene vi har for å kunne skape en utvikling hos barnet. Med språket mener Vygotskij at mennesket lærer å ”erstatte” selve tingene med språklige symboler i tankene. Språket handler rett og slett om kommunikasjon, og gjennom dialog så kan man skape stimuli til å tenke. Homo Faber betyr ”det redskapsbrukende mennesket” og betyr at barn tar fysiske redskaper i bruk for å utvikle seg videre. ”Vi kan for eksempel knuse en stein med redskapet slegge, eller mentalt knuse en oppgave med hjelp av redskapene språk og matematikk”.
 
Den proksimale utviklingssonen
Et annet viktig poeng i Vygotskij sin teori er den ”proksimale utviklingssonen”, også kalt ”den nærmeste utviklingssonen”. Den nærmeste utviklingssonen er delt inn i to nivåer, det eleven klarer selv og uten hjelp, og det eleven klarer ved hjelp fra lærer, andre elever eller fysiske redskaper. I teorien om den proksimale utviklingssonen ligger det en bestemt form for tilpasset opplæring, nemlig at undervisningen ikke skal være lagt på det nivået som eleven allerede behersker, men på et litt høyere nivå. På den måten må eleven ”strekke seg litt” for å utvikle seg i læringsprosessen. Dersom man er i dialog med mennesker som er like flinke, så kaller man det "sosial konstruktivisme", og dersom man er i dialog med noen som er flinkere så kaller man det "sosiokulturell læring".

Mentale skjema

Jean Piaget (1896-1980) er ikke bare kjent for å være en intelligent mann med mange titler, men han er også kjent for å ha funnet opp mange metakognitive uttrykk. I uken som gikk så har vi lært om blant annet tre av hans uttrykk som er "mentale skjema", "assimilasjon" og "akkomodasjon".

Mentale skjema handler kunnskap om forskjellige ting og tema. Det handler om hva man assosierer med et tema, og denne kunnskapen kalles for et "skjema". Dersom noen sier ordet pc, så vil det mentale skjema variere fra person til person ut fra individets kunnskap om hva en pc er eller hva man kan bruke en pc til. Mens noen automatisk tenker prossessor og pc-ens oppbygging når de hører ordet pc, så vil andre kanskje bare tenke noe man trenger for å komme seg på internett. Kunnskap om et tema får man gjennom en læringsprosess der man først lærer noe nytt, for så å evt fordype seg i ordet eller temaets betydning.

Den første delprosessen kalles assimilasjon. Denne prosessen starter når man står over nye og ukjente situasjoner eller fenomener og vi prøver å forstå eller tolke sansene våres. Om et barn får spørsmålet "hvorfor det blir natt?", så svarer barnet kanskje "det blir natt fordi solen legger seg". Her kobler barnet spørsmålet opp mot sine mentale skjema, og svaret blir derfor utifra barnets kunnskap om natt og dag. Man kan si at assimilasjon er det man tror er ordets betydning.

Den andre delprosessen kalles akkomodasjon. Denne prosessen starter når f.eks barnet ikke er tilfreds med tidligere tolkninger og forklaringer av spørsmålet "hvorfor det blir natt?", og at gapet mellom det man vet om temaet og det faktiske svaret om hvorfor det blir natt,blir for stort. For å skape likevekt mellom disse to tilstandene, vil barnet lære seg mer om temaet for å kunne gi en tilfredsstillende forklaring. Etter hvert som barnet "leser seg opp", vil også det mentale skjema bli utvidet og kunnskapen vil øke. Prosessen der man utvider sitt mentale skjema kalles akkomodasjon, og desto mer mer man akkomoderer, desto mer vil man kunne om et tema.

Fellesbetegnelsen for assimilasjon og akkomodasjon kalles adaptasjonsprosessen. Adaptasjon kommer fra det engelske ordet "adapt" som betyr å tilpasse seg. Man kan si at assimilasjon betyr å "tilpasse verden til seg selv", mens akkomodasjon betyr å "tilpasse seg til verden".

Reiserute som hukommelsestrategi

Da har tiden komt til kognitivismen og alt som foregår inne i hodet våres. Hva som egentlig foregår inne i hodet våres er vel umulig for oss almennlærere å forstå, men ved hjelp av forskjellige strategier, så kan vi hvertfall huske mer.

Da jeg vokste opp, så fikk vi ofte beskjed om å pugge regler til vi kunne stoffet, mens i dag så gikk det opp et lys for meg da jeg heller ble introdusert for teknikker/stragegier for å enklere lære stoffet.

Norgesmester i hukommelse, Oddbjørn By, har "rullet" på Newton den siste måneden. Her har han imponert med sine strategier som gjør det lettere å huske land, kort, ukedager osv. Når det kommer til geografi, så har jeg alltid prøvd å pugge hvert land, mens i dag så klarte jeg ved hukommelsesstrategi å lære de 14 største landene på 10 minutt. Strategien jeg brukte var å lage noe så enkelt som en reiserute. Jeg valgte en reiserute som jeg bruker hver dag og som jeg kjenner godt. Jeg visualiserte ruten og puttet landene inn på strategiske plasser for best mulig å huske de. Mitt første stopp på reiseruten var en full russ(for Russland) som stod på bussholdeplassen min, så gikk resten i tur og orden.














Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette denne uken er at læring, om den blir presentert riktig, kan være både morsomt og enkelt. Jeg sier ikke at denne strategien kan bli brukt på alt, og heller ikke den passer for alle, men den passet for meg. Jeg har som sagt tidligere ikke vært interressert i geografi. Hovedgrunnen til dette er at jeg alltid har synes det har vært vanskelig å se et kart, for så å pugge landene. Jeg er ganske sikker på at om lærerne mine hadde presentert meg for alternative læringsstrategier den gang, så hadde de garantert klart å fange oppmerksomheten og interessen min for blant annet geografi.

Det ligger nok noe i det folk sier, at "det enkle er ofte det beste"