Slik jeg forstår pedagogisk grunnsyn, så handler det om de ideene og handlingene som ligger til grunn for mine pedagogiske handlinger. Dette kan eksempelvis være min relegiøse tro og livssyn, mitt politiske ståsted eller mitt livssyn.
Mine verdier og grunnsyn --> teorier --> handlinger.
I uken som har gått så har vi lært litt om de forskjellige grunnsynene. Man kan tenke seg at grunnsynene psykolanalyse og behaviorisme er to ekstreme og motsettende ytterpunkter, mens de to andre legger seg i mellom.
De forskjellige grunnsynene går kort fortalt ut på:
Psykoanalysen: Denne teorien er bygd på blant annet Sigmund Freud sine tanker og grunnsyn. Den er veldig individorientert og er opptatt av det indre sinnets krefter, både bevissthet og underbevissthet. Teorien mener at man kan skape konflikter og traumar på bakgrunn av tidligere erfaringer.
ID(Drifter - impulser -behov) blir satt opp mot Super-egoet (ubevisst og bevisst indre kontroll, samvittighet) som igjen danner Ego (fornuft og vilje).
ID vs Super-ego = Ego.
Behaviorisme: Teorien er bygd videre på spesielt Ivan Pavlov sin forskning. Behaviorismen forsket mye på dyr, og på hvordan de reagert på forskjellig stimulans. Det sentrale er vitenskapelig forskning på målbar synlig adferd, og ikke ”indre og usynlige kognitive prosesser”som hos psykoanalysen. Behaviorismen blir ofte vurdert til å ha et negativt menneskesyn, selv om de selv mener de er positive ved å mene at "alle kan lære alt".
Metoden "Straff og belønning" stammer fra denne teorien.
eks. på forskning: man ser på relative endringer av synlig adferd over tid.
Humanistisk psykologi: Teorien er bygd på bla annet Abraham Maslow sitt behovshierarki og setter det menneskelige i fokus. Teorien har et positivt menneskesyn og mener at mennesket er fra fødselen av godt, fritt og ansvarlig. Dersom vilkårene blir tilrettelagt så har mennesket evnen til å velge fritt og ta ansvar for eget liv. Teorien er "her- og nå" og fremtidsorientert, og ikke på fortiden som psykoanalysen.
Maslow behovshierarki mener at fysiske behov er viktigst:
1. Fysiske behov 2. Behov for sikkerhet 3. Sosiale behov 4.Behov for aktelse
5. Behov for selvrealisering 6 samvirke mellom behovene.
Økologisk eller systemperspektiv: Denne teorien ligger i grenseland mellom psykologi og sosiologi. Teorien bygger på at det er sammenheng mellom individ og aktivt miljø, og om f.eks. en familie svikter, så vil skolen komme inn og hjelpe til. Bronfenbenner mener at samfunnet er bygd opp som et nettverk, og at alle nettverk er avhengig av hverandre og jobber mot et felles beste.
Bronfenbenner modell mener at nettverket er avhengig av hverandre:
individ & jevngamle --> familie --> skole --> samfunn
Per dags dato så har jeg nok en eklektisk holdning med tanke på at der er elementer i alle grunnsyn som er verdifulle og nyttige tenkemåter i en pedagogisk hverdag. Jeg synes det er vanskelig å basere seg på bare et grunnsyn med den begrensende pedagogiske erfaringen jeg har per i dag.
Jeg er enig i at om dersom man ikke tilrettelegger vilkårene, så vil mennesket ikke kunne ta ansvar og velge fritt i sitt eget liv. Jeg mener også at vi alle er avhengig av hverandre og at dersom et ledd svikter, så vil dette ha betydning på nettverket rundt. Jeg har også tro på at tidligere erfaringer i ens liv har innvirkning på dagens situasjon, samt at det viktig å være "her- og nå" og fremtidsorientert. Således kan jeg foreløpig konkludere med at jeg henter elementene fra både humanistisk psykologi og økologisk eller systemperspektiv, samt psykoanalyse.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Du summerer fint opp teorien me har hatt denne veka! Nesten så eg må be om å få låna dine notater:p Det verkar som om du har forstått teorien, noko som er bra for steinar! Han har undervist, og du har lært, og då har jaffal han lukkast!
Ja, enig med Heidi der, du har fått med deg det viktigaste:-) Ditt pedagogiske grunnsyn vil sjølvsagt vere i utvikling.
Det er ein setning eg ikkje skjønar i det du skriv:
"Jeg er enig i at om dersom man ikke tilrettelegger vilkårene, så vil mennesket ikke kunne ta ansvar og velge fritt i sitt eget liv"
Kan du forklare kva du meiner her?
Hei Steinar,
Setningen er vel litt vanskelig skrevet, men setningen jeg henviste til er fra det humanistiske grunnsynet. setningen er som følger "Dersom vilkårene blir tilrettelagt, så har mennesket evnen til å velge fritt og ta ansvar for eget liv".
Det kan være jeg har tolket uttrykket feil. Tanken min er at dersom man ikke blir skikkelig introdusert til de forskjellige fagene, så har skolen ikke tilrettelagt for utdanningen til elevene.
Dersom man f.eks har en dårlig lærer i matte, så vil man ikke få samme mulighet til å like faget som f.eks en som har en pedagogisk dyktig lærer som skaper entusiasme.
Det samme vil det da også være om man er en vanskeligstilt unge som ikke blir "plukket" opp av systemet. Ungen har da ikke fått tilrettelagt utdanningen sin, og på den måten ikke få rett til en god utdanning.
Det kan også være rammefaktorer som ressurser, plass/rom, personell, utstyr o.l. som har innvirkning på om elever får en tilrettelagt utdanning eller ikke.
Håper dette er mer opp
Takk for svar, det var oppklarande:-)
Legg inn en kommentar