Ifølge Imsen så omfatter sosialisering både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet. I de tidligste barneårene skjer vanligvis oppdragelsen gjennom familien, og etterhvert vil barnehagen og skolen komme inn og bidra aktivt som "hjemmets forlengede arm" i oppdragelsen. Dette kan vi kalle systematisk oppdragelse(formell sosialisering). Etterhvert som barnet vokser til, så vil barnet bli påvirket og formet både direkte gjennom systematisk oppdragelse, og indirekte gjennom forventninger og innflytelse som foreldrene ikke har kontroll over. Indirekte påvirkning(uformell sosialisering) kan være impulser barnet får utenfra fra massemedier, jevnaldringer og fra barne- og ungdomskultur.
Man kan ut i fra disse utsagnene si at sosialisering er kombinasjonen av systematisk oppdragelse og indirekte påvirkningskraft utenfra, eventuelt at sosialisering er prosessen som gjør det kulturløse og biografiløse barnet til samfunnsdeltaker.
Ifølge Aasen så defineres en vellykket sosialisering at "at individet tilegner seg kunnskaper og verdier som gir mestrings- og handlingsgrunnlag i forhold til de krav, utfordringer og muligheter som individet vil møte i sitt miljø. Individet oppnår m.a.o. samfunnsmessig kompetanse og føres inn i et verdifellesskap."
Underveis i barnets liv, vil denne sosialiseringsprosessen bidra til å utvikle:
Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk.
Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonsevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningsferdigheter m.m
Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.
Som det forhåpentligvis kommer frem i teksten over, så vil individet bli påvirket på forskjellige sosialiseringsarenaer. Dette kan være alt fra hjemmet, skolen, fritidsklubben ol. Man kan også si at sosialiseringen har to sider. Den primære sosialiseringen som er gjennomgripende og total, og former hele personligheten, mens den sekundære sosialiseringen bygger på den primære, og er en del-sosialisering som vi for eksempel trenger for å fylle bestemte roller eller rollefunksjoner. Med dette i bakhodet, så kan man kanskje si at samfunnet og miljøet påvirker individet, samt at individet påvirker samfunnet og miljøet.
I et samfunn som dagens samfunn, så blir alle, uansett alder, påvirket av forskjellige faktorer, selv om det nok er de yngste som blir sterkest påvirket. Mye har forandret seg gjennom tidene, og påvirkningsmidlene er helt annerledes i dagens samfunn anno 1901. Der er så klart veldig mange krefter som er på å forme individet, men i denne bloggen velger jeg å ta for meg massemedienes makt og innflytelse. I dag har massemedia en utrolig innflytelse på ungdom, og anses nok som den største innflytelsemekanismen utenfra. Vi blir i dag oversvømt av reklamer der store kjente stjerner blir fremstilt som det perfekte mennesket, og hvem vil vel ikke være lik dem? Når man ser nettop disse flotte stjernene på tv/magasiner som slanke og vakre, så glemmer man ofte at reklame er reklame, og ikke alltid sannheten. Når man ser modeller i magasiner, så er de ofte retusjerte til det perfekte, noe som gjør at vi "dødelige" ikke har mulighet til å bli like flotte som de er på det retusjerte bildet. Men selv om vi innerst inne vet dette, så prøver vi hele tiden å bli som de ser ut.
Massemedia er så mye mer enn bare tv-reklamer. Når man leser at barn og ungdom ser i gjennomsnitt 2 timer tv hver dag, så betyr dette at de blir påvirket av andre ting enn bare reklamer. I dagens samfunn har det blitt veldig populært med reality-serier, med tema om å drite ut seg selv og andre. Det barn ikke skjønner er jo at det deltakerne gjør i disse programmanene, ikke er en betegnelse på hva de gjør i den virkelige verden. Problemet som skapes gjennom slike programmer er at barn og ungdom synes de på tv er veldig kule, noe som fører til at de adapterer deres stil i sitt eget daglige liv. Dette fører til at de kanskje vil oppdage at miljøet ender opp med å karakterisere de som umodne eller infame.
Et annet tema som har vært mye oppe i de siste årene er voldelige dataspill, og påvirkningskraften disse spillene har på individets handlekraft.
Man ser oftere og oftere på nyhetene om skolemassakrer, der barn helt ned i 9 års-alderen skyter vilt rundt seg på skolen. Dette var tidligere noe som bare skjedde i det "store utland", men i det siste har både skytedrama og bombetrusler blitt mer og mer utbredt også i Norge. Jeg skal ikke påstå at voldelige spill har all skyld for dette, men kombinasjonen mindre kvalitetstid hos familien og voldelige spill, kan nok ha en stor innvirkning til disse dårlige veivalgene mange tar.
Man hører ofte at "alt var mye bedre i gamledager". Dette kan være helt riktig, men på grunn av massemediene, så er det ikke godt å vite. I "gamle" dager så kom nyhetene ofte ikke lenger enn til bygda/byen det skjedde i. I dagens samfunn der teknologien raser avgårde i et imponerendes tempo, tar det ikke lange stunden fra noe tragisk har skjedd i USA, til nyheten når oss her i Norge. Dette gjør at vi blir mer bevisst på hva som skjer i verden den dag i dag anno "gamle dager". Det at nyhetene sprer seg så raskt som det gjør i dag, er ikke nødvendigvis bare bra. Mange blir imponert av blant annet disse skolemassakrene, noe som kan føre til at de velger å få oppmerksomhet på samme måte som de i nyhetene. Heldigvis så blir flesteparten trist over å se disse hendelsene, men uheldigvis så blir alltids noen imponert over dette, som igjen kan føre til at de selv tar et uheldig veivalg i livet. Jeg tror vertfall alt i alt at for å snu denne trenden, så må vi stoppe opp og tenke oss om. Vi må huske at barn er barn, og at man må huske på at de ikke kan skjønne alvoret i alt rundt dem. Om man skaper et godt og trygt miljø rundt dem, vil vi nok kunne forebygge en eventuell fremtidig katastrofe...både for enkeltindividet, miljøet og samfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar