Slik jeg forstår pedagogisk grunnsyn, så handler det om de ideene og handlingene som ligger til grunn for mine pedagogiske handlinger. Dette kan eksempelvis være min relegiøse tro og livssyn, mitt politiske ståsted eller mitt livssyn.
Mine verdier og grunnsyn --> teorier --> handlinger.
I uken som har gått så har vi lært litt om de forskjellige grunnsynene. Man kan tenke seg at grunnsynene psykolanalyse og behaviorisme er to ekstreme og motsettende ytterpunkter, mens de to andre legger seg i mellom.
De forskjellige grunnsynene går kort fortalt ut på:
Psykoanalysen: Denne teorien er bygd på blant annet Sigmund Freud sine tanker og grunnsyn. Den er veldig individorientert og er opptatt av det indre sinnets krefter, både bevissthet og underbevissthet. Teorien mener at man kan skape konflikter og traumar på bakgrunn av tidligere erfaringer.
ID(Drifter - impulser -behov) blir satt opp mot Super-egoet (ubevisst og bevisst indre kontroll, samvittighet) som igjen danner Ego (fornuft og vilje).
ID vs Super-ego = Ego.
Behaviorisme: Teorien er bygd videre på spesielt Ivan Pavlov sin forskning. Behaviorismen forsket mye på dyr, og på hvordan de reagert på forskjellig stimulans. Det sentrale er vitenskapelig forskning på målbar synlig adferd, og ikke ”indre og usynlige kognitive prosesser”som hos psykoanalysen. Behaviorismen blir ofte vurdert til å ha et negativt menneskesyn, selv om de selv mener de er positive ved å mene at "alle kan lære alt".
Metoden "Straff og belønning" stammer fra denne teorien.
eks. på forskning: man ser på relative endringer av synlig adferd over tid.
Humanistisk psykologi: Teorien er bygd på bla annet Abraham Maslow sitt behovshierarki og setter det menneskelige i fokus. Teorien har et positivt menneskesyn og mener at mennesket er fra fødselen av godt, fritt og ansvarlig. Dersom vilkårene blir tilrettelagt så har mennesket evnen til å velge fritt og ta ansvar for eget liv. Teorien er "her- og nå" og fremtidsorientert, og ikke på fortiden som psykoanalysen.
Maslow behovshierarki mener at fysiske behov er viktigst:
1. Fysiske behov 2. Behov for sikkerhet 3. Sosiale behov 4.Behov for aktelse
5. Behov for selvrealisering 6 samvirke mellom behovene.
Økologisk eller systemperspektiv: Denne teorien ligger i grenseland mellom psykologi og sosiologi. Teorien bygger på at det er sammenheng mellom individ og aktivt miljø, og om f.eks. en familie svikter, så vil skolen komme inn og hjelpe til. Bronfenbenner mener at samfunnet er bygd opp som et nettverk, og at alle nettverk er avhengig av hverandre og jobber mot et felles beste.
Bronfenbenner modell mener at nettverket er avhengig av hverandre:
individ & jevngamle --> familie --> skole --> samfunn
Per dags dato så har jeg nok en eklektisk holdning med tanke på at der er elementer i alle grunnsyn som er verdifulle og nyttige tenkemåter i en pedagogisk hverdag. Jeg synes det er vanskelig å basere seg på bare et grunnsyn med den begrensende pedagogiske erfaringen jeg har per i dag.
Jeg er enig i at om dersom man ikke tilrettelegger vilkårene, så vil mennesket ikke kunne ta ansvar og velge fritt i sitt eget liv. Jeg mener også at vi alle er avhengig av hverandre og at dersom et ledd svikter, så vil dette ha betydning på nettverket rundt. Jeg har også tro på at tidligere erfaringer i ens liv har innvirkning på dagens situasjon, samt at det viktig å være "her- og nå" og fremtidsorientert. Således kan jeg foreløpig konkludere med at jeg henter elementene fra både humanistisk psykologi og økologisk eller systemperspektiv, samt psykoanalyse.
torsdag 25. september 2008
fredag 12. september 2008
Hva i vente, vi er spente
Nok en nærmer seg slutten, og nok en uke er i vente. Uken som gikk var litt mer spennende skolemessig en vanlig. Vi hadde som oppgave i mattematikk å intervjue fjerdeklassinger, noe både jeg og ikke minst ungene syntes var morro. Det morsomste var nok å se hvor stort konkuranseinstinktet allerde er på barneskolen. Tenker da på hvordan de skjulte regnemåter og svar for hverandre med hånden. Uansett så var det godt å komme delvis i gang med det vi har i vente neste uke, nemlig praksis og kontakt med unger.
Praksisen neste uke er vel noe de fleste av oss har både gledd og grudd oss til. For meg selv så har tankene surret, og noen av tankene har vært: Hva har vi i vente? Hva om jeg ikke liker dette yrket i det hele tatt? Hva om ungene ikke liker meg, eller jeg ikke liker ungene? Har mye forandret seg siden sist jeg var på en barneskole?
Når de kommer til hva vi skal gjøre denne praksisuken, så er det heldigvis bare å observere og registere. Det at vi får en snill start som dette, fører nok til at ingen av oss kommer til å "rote" det til, og at vi fortsatt er "alle mann alle" mandagen etter praksisuken.
Uansett så blir det vertfall spennende å endelig få komme ut og "ta og føle" på yrket vi har startet veien mot.
Praksisen neste uke er vel noe de fleste av oss har både gledd og grudd oss til. For meg selv så har tankene surret, og noen av tankene har vært: Hva har vi i vente? Hva om jeg ikke liker dette yrket i det hele tatt? Hva om ungene ikke liker meg, eller jeg ikke liker ungene? Har mye forandret seg siden sist jeg var på en barneskole?
Når de kommer til hva vi skal gjøre denne praksisuken, så er det heldigvis bare å observere og registere. Det at vi får en snill start som dette, fører nok til at ingen av oss kommer til å "rote" det til, og at vi fortsatt er "alle mann alle" mandagen etter praksisuken.
Uansett så blir det vertfall spennende å endelig få komme ut og "ta og føle" på yrket vi har startet veien mot.
tirsdag 2. september 2008
Kvifor lærer?
Kvifor lærar? kvifor velge dette yrket som blir hetset mest av dei alle? Kvifor velge dette yrket som har mistet all status, det kan ikkje være for lønna?
Når eg står overfor slike spørsmål fra både kjente og bekjente, kan man egentlig begynne å lure på kva eg egentlig driv med. Ettersom spørsmåla kjem som perler på ei snor, og du føler du ikkje har nokon gode svar lenger, dukker det ene svaret som gir mening til det hele opp i hodet: barn, ungdom, glede og utvikling.
Det er kanskje klisjeaktig å si "å kunne få arbeide med barn og ungdom bør ansees som en gave", men til syvende og sist så er det nok få yrker som kan gi den samme gleden som man får ved å bli lærer.
Etter mange år i salgsbransjen kjem man ofte til eit metningspunkt. Dette metningspunktet nærmet seg for meg, noe som resulterte i spørsmålet, kva nå?
Mens eg nok ein gong leika meg med tanken om å bli lærar, ble det arrangert fotballskole der spillerne på a-laget skulle være instruktørar. Etter å ha fått veldig god kontakt med den yngre garden, og i tillegg satt igjen med ein utrolig god følelse da eg gjekk heim, bestemte eg meg for at dette må være noko for meg.
Eg veit at man vil ha oppturer og nedturer også som lærer, men om man kan seie til seg sjølv at man har gjort noe som har hatt en positiv innvirkning på nokon sitt liv, så bør det være god nok grunn uansett val av yrke. Det er denne gleden eg håper eg kan både gi og få ved å bli lærar.
På undervisningen i dag fikk vi presentert hvilke typer oppgåver ein lærar har. Når man ser på denne listen, så ser man at en lærar ikkje berre er ein underviser lenger, men så mykje mykje meir. En lærar har oppgaver som:
- Planlegging
- Oppdraging
- Undervisning
- Omsorg
- Skuleutvikling
- Samarbeid
- Administrasjon og leiing
- Spesielle tildelte oppgåver
Siden samfunnet krever meir og meir av skulen, så blir punktene over meir og meir vesentlige, selv om der fortsatt vil være punkter som vil være viktigere enn andre. Mens det tidligere har vært fokus på undervisning og læring, blir det i dag fokusert meir på punkter som omsorg, skuleutvikling og samarbeid. Kanskje er det derfor naturlig at vi har fått tittelen allmennlærar.
Når eg står overfor slike spørsmål fra både kjente og bekjente, kan man egentlig begynne å lure på kva eg egentlig driv med. Ettersom spørsmåla kjem som perler på ei snor, og du føler du ikkje har nokon gode svar lenger, dukker det ene svaret som gir mening til det hele opp i hodet: barn, ungdom, glede og utvikling.
Det er kanskje klisjeaktig å si "å kunne få arbeide med barn og ungdom bør ansees som en gave", men til syvende og sist så er det nok få yrker som kan gi den samme gleden som man får ved å bli lærer.
Etter mange år i salgsbransjen kjem man ofte til eit metningspunkt. Dette metningspunktet nærmet seg for meg, noe som resulterte i spørsmålet, kva nå?
Mens eg nok ein gong leika meg med tanken om å bli lærar, ble det arrangert fotballskole der spillerne på a-laget skulle være instruktørar. Etter å ha fått veldig god kontakt med den yngre garden, og i tillegg satt igjen med ein utrolig god følelse da eg gjekk heim, bestemte eg meg for at dette må være noko for meg.
Eg veit at man vil ha oppturer og nedturer også som lærer, men om man kan seie til seg sjølv at man har gjort noe som har hatt en positiv innvirkning på nokon sitt liv, så bør det være god nok grunn uansett val av yrke. Det er denne gleden eg håper eg kan både gi og få ved å bli lærar.
På undervisningen i dag fikk vi presentert hvilke typer oppgåver ein lærar har. Når man ser på denne listen, så ser man at en lærar ikkje berre er ein underviser lenger, men så mykje mykje meir. En lærar har oppgaver som:
- Planlegging
- Oppdraging
- Undervisning
- Omsorg
- Skuleutvikling
- Samarbeid
- Administrasjon og leiing
- Spesielle tildelte oppgåver
Siden samfunnet krever meir og meir av skulen, så blir punktene over meir og meir vesentlige, selv om der fortsatt vil være punkter som vil være viktigere enn andre. Mens det tidligere har vært fokus på undervisning og læring, blir det i dag fokusert meir på punkter som omsorg, skuleutvikling og samarbeid. Kanskje er det derfor naturlig at vi har fått tittelen allmennlærar.
tirsdag 26. august 2008
En lærer jeg husker godt
Som alle andre, så har jeg hatt både gode og dårlige lærere. Veivalget mitt, som forhåpentligvis fører til at jeg blir lærer, har ikke noe med at jeg har hatt en eksepsjonell lærer som har inspirert meg til dette valget, men jeg husker godt en lærer som var dyktig til å videreformidle og lære bort kunnskapen sin.
Denne læreren hadde jeg på ungdomskolen i engelsk. Som mange andre tenåringer så var jeg veldig opptatt av fotball og livet som fotballproff, noe denne læreren fikk oppleve gjennom samtlige stiler jeg skrev. Uansett type oppgave eller bestemte ord som stilen skulle inneholde, så endte jeg alltid opp med Leeds United og profflivet. Da læreren min også var veldig interressert i engelsk fotball, fikk jeg da så klart rettet opp i skrivefeil på stadioner. Husker fortsatt den røde streken som sa at stadioen heter "Elland Road" og ikke "Ellend Road".
Etter hvert som tiden gikk og stiler ble skrevet, så forsvant nok lærerens tålmodighet til denne typer stiler. Den siste fotballstilen jeg skrev fikk følgende oppsummering "Jeg vet godt du er interressert i fotball, men det må kunne gå ann å skrive om annet en Leeds og livet som proff".
Denne læreren kunne så klart mye mer enn bare å rette stiler. Han hadde også en fin måte å lære bort språk på. Jeg husker spesielt godt en type undervisningstype han brukte, noe som gikk ut på å trykke opp ark med populære sanger som manglet ord. Han satte så på kassettspilleren og lot oss lytte og finne ut hvilke ord som manglet i teksten. Selve læremåten er kanskje ikke unik, men det var en metode som fungerte for både meg og de andre i klassen. Grunnen til dette var nok at han valgte sanger som vi unge likte og som fikk oss til å bry oss litt ekstra.
Da han døde for en tid tilbake siden, kom jeg i snakk med tidligere elever av han. Vi hadde alle samme oppfatning om at han var en utrolig snill og dyktig lærer og at skolen skulle hatt flere som han.
Om jeg må velge ut en lærer jeg vil bli mest mulig lik, så faller nok valget på engelsklæreren som fikk oss engasjert i læring gjennom å vise interresse for våre interresser.
Denne læreren hadde jeg på ungdomskolen i engelsk. Som mange andre tenåringer så var jeg veldig opptatt av fotball og livet som fotballproff, noe denne læreren fikk oppleve gjennom samtlige stiler jeg skrev. Uansett type oppgave eller bestemte ord som stilen skulle inneholde, så endte jeg alltid opp med Leeds United og profflivet. Da læreren min også var veldig interressert i engelsk fotball, fikk jeg da så klart rettet opp i skrivefeil på stadioner. Husker fortsatt den røde streken som sa at stadioen heter "Elland Road" og ikke "Ellend Road".
Etter hvert som tiden gikk og stiler ble skrevet, så forsvant nok lærerens tålmodighet til denne typer stiler. Den siste fotballstilen jeg skrev fikk følgende oppsummering "Jeg vet godt du er interressert i fotball, men det må kunne gå ann å skrive om annet en Leeds og livet som proff".
Denne læreren kunne så klart mye mer enn bare å rette stiler. Han hadde også en fin måte å lære bort språk på. Jeg husker spesielt godt en type undervisningstype han brukte, noe som gikk ut på å trykke opp ark med populære sanger som manglet ord. Han satte så på kassettspilleren og lot oss lytte og finne ut hvilke ord som manglet i teksten. Selve læremåten er kanskje ikke unik, men det var en metode som fungerte for både meg og de andre i klassen. Grunnen til dette var nok at han valgte sanger som vi unge likte og som fikk oss til å bry oss litt ekstra.
Da han døde for en tid tilbake siden, kom jeg i snakk med tidligere elever av han. Vi hadde alle samme oppfatning om at han var en utrolig snill og dyktig lærer og at skolen skulle hatt flere som han.
Om jeg må velge ut en lærer jeg vil bli mest mulig lik, så faller nok valget på engelsklæreren som fikk oss engasjert i læring gjennom å vise interresse for våre interresser.
Abonner på:
Innlegg (Atom)