tirsdag 26. august 2008

En lærer jeg husker godt

Som alle andre, så har jeg hatt både gode og dårlige lærere. Veivalget mitt, som forhåpentligvis fører til at jeg blir lærer, har ikke noe med at jeg har hatt en eksepsjonell lærer som har inspirert meg til dette valget, men jeg husker godt en lærer som var dyktig til å videreformidle og lære bort kunnskapen sin.

Denne læreren hadde jeg på ungdomskolen i engelsk. Som mange andre tenåringer så var jeg veldig opptatt av fotball og livet som fotballproff, noe denne læreren fikk oppleve gjennom samtlige stiler jeg skrev. Uansett type oppgave eller bestemte ord som stilen skulle inneholde, så endte jeg alltid opp med Leeds United og profflivet. Da læreren min også var veldig interressert i engelsk fotball, fikk jeg da så klart rettet opp i skrivefeil på stadioner. Husker fortsatt den røde streken som sa at stadioen heter "Elland Road" og ikke "Ellend Road".

Etter hvert som tiden gikk og stiler ble skrevet, så forsvant nok lærerens tålmodighet til denne typer stiler. Den siste fotballstilen jeg skrev fikk følgende oppsummering "Jeg vet godt du er interressert i fotball, men det må kunne gå ann å skrive om annet en Leeds og livet som proff".

Denne læreren kunne så klart mye mer enn bare å rette stiler. Han hadde også en fin måte å lære bort språk på. Jeg husker spesielt godt en type undervisningstype han brukte, noe som gikk ut på å trykke opp ark med populære sanger som manglet ord. Han satte så på kassettspilleren og lot oss lytte og finne ut hvilke ord som manglet i teksten. Selve læremåten er kanskje ikke unik, men det var en metode som fungerte for både meg og de andre i klassen. Grunnen til dette var nok at han valgte sanger som vi unge likte og som fikk oss til å bry oss litt ekstra.

Da han døde for en tid tilbake siden, kom jeg i snakk med tidligere elever av han. Vi hadde alle samme oppfatning om at han var en utrolig snill og dyktig lærer og at skolen skulle hatt flere som han.

Om jeg må velge ut en lærer jeg vil bli mest mulig lik, så faller nok valget på engelsklæreren som fikk oss engasjert i læring gjennom å vise interresse for våre interresser.

4 kommentarer:

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Hei, Esben!

Blei fenga av det siste du nemnde. Eg trur det å byggje motivasjon frå elevens interesse er ein meget interessant metode, absolutt=) Dette har og med å sjå stoff i foskjellige perspektiv, slik at ein som lærar kan presentere stoffet best mogleg.

Steinar sa...

Hei!

Ja, dette var utvilsamt ein god lærar. Kva med dei situasjonane der du i utgangspunktet ikkje er så veldig interessert i elevane sine interesser?

Lukke til med eit par opprykk for Leeds, eg er einig i at dei no er i feil divisjon:-)

Esben sa...

Hei Steinar,

ja det er kanskje ikke alltid like lett å føle noe for alle sine interresser, men man må jo prøve så langt det er mulig. Med "læring gjennom å vise interresse for våre interresser" mener jeg ikke at man som lærer skal bry seg om alle typer interresser, men heller prøve å sette seg inn i hvordan det er å være ung. Det kan være alt fra å vite hvem de snakker om når de snakker om musikk, fotball, teknologi etc. Jeg vet man bare kan gape over så og så mye, men bare ved å lytte når elevene snakker, så får man vite.

Ellers så skal jeg si meg helt enig i at Leeds er i helt feil divisjon, men det kan strengt tatt bare gå en vei:-) Leeds fan du med kanskje?:-)

Steinar sa...

He, he....Eg er nok ikkje Leeds fan, men ein god kompis av meg er det, så eg må nok innrømme at eg har "mobba" han litt for innsatsen til heltane hans:-) Eg er meir ein halvveis Ipswich fan, har sett dei ein fire-fem gonger i England. Kjempekjekke turar:-)