Motivasjon

Hvor kommer denne motivasjon fra og hva betyr egentlig ordet motivasjon?

Når jeg slår opp på wikipedia, så står der "motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening. Motiverte mennesker er mennesker som kommer i gang, viser engasjement og målretthet, viser utholdenhet og ofte har positive tanker om arbeid eller prosjekt". Imsen har en litt kortere definisjon og skriver følgende om motivasjon "motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening".

Vi har denne uken diskutert dette forunderlige ordet på skolen. Medelever har tatt frem eksempler på erfaringer de har hatt om motivasjon, og ut i fra disse kan man trygt si at motivasjon er noe man kan få fra sitt indre, men også fra ytre forhold. Dette kalles indre- og ytre motivasjon.

Indre motivasjon er når du klarer å holde aktiviteten gående fordi du har interesse for saken, lærestoffet eller handlingen i seg selv. Interesse for noe kan man få ved at man synes noe er morsomt eller meningsfullt.

Av og til så holder det ikke bare med indre motivasjon, og da er det viktig å skaffe seg motivasjon fra andre hold også kalt ytre motivasjon. Dette er at du som person ser at du kan oppnå en belønning om du klarer å utføre handlingene som må til for å nå målet. Det trenger ikke nødvendigvis være penger eller andre fysiske goder man oppnår, men også den gode indre følelsen av å mestre noe.

Motivasjon er med andre ord noe du kan finne selv, noe du kan gi andre og noe du kan få fra andre.



Noe vi også har diskutert er hvilken motivasjonsfaktor som kommer først, og hvilken som er viktigst å bruke? Jeg mener at ytre motivasjon er noe som av og til må til, men hovedmotivasjone bør til syvende og sist være den indre hos det enkelte individ. Dersom barn ikke blir "lært" opp til å finne motivasjonen selv, så vil det bli mange gulrøtter som må deles ut, og hva skjer da når du til slutt står igjen med gulrøtter som ikke lenger frister? Jeg er vertfall ganske så sikker på at da blir det også slutt på tålmodigheten og pågangsmotet til den enkelte. Ytre motivasjoner er noe man godt kan bruke, og kanskje spesielt i grunnskolen, men problemet kommer når barnet må begynne å ta egne valg her i livet. Hva skal de da velge når de hele livet har blitt oppdratt til å motta motivasjon fra andre?

Der er spesielt en motivasjon jeg har bitt meg merke til, nemlig prestasjonsmotivasjon. Prestasjonsmotivasjon handler om trangen vi har til å utføre noe som er bra i forhold til en eller annen kvalitetsstandard. Når jeg leser at det handler om å prestere, om å lykkes med utfordringer og rett og slett gjøre det bra, så tenker jeg på et annet ord som kalles konkurranseinstinkt. Hva hadde vel livet vært uten utfordringer? Det første jeg tenkte da jeg hørte ordet motivasjon var "må man ikke oppleve nedturer for å motiveres til oppturer?". Idrettsutøvere er ofte kjent for å ha et høyt konkurranseinstinkt. Grunnen til dette er kanskje at når man vet hvor surt det er å tape, så blir man automatisk motivert til å kjempe for å slippe å oppleve den nedturen nok en gang.

Jeg tror at det det er viktig at vi som menneske må tørre å ta utfordringer. Utfordringen og ambisjonene bør så klart ligge innenfor de grensene vi mener er oppnåelige, og derfor er det viktig at vi som lærere setter både kortsiktige og langsiktige mål gjennom samtale med den enkelte elev. Ingen er perfekt i alle fag eller situasjoner, men det betyr ikke at vi er uduglige. I noen tilfeller er det helt greit å bare ligge midt på treet, eller til og med under gjennomsnittet. Det handler om å kunne sitte igjen med en god selvfølelse av at man har gjort så godt som man kan ut fra de forutsetningen man har. Om man tenker seg at et barn har høy selvtillit på noen felt og lav selvtillit på noen felt, så kan man si at selvfølelsen er gjennomsnittet eller midt i mellom disse to ytterpunktene. Jeg tror at det er akkurat denne selvfølelsen man som lærer må prøve å gi eleven. Dersom eleven har en god selvfølelse og tro på at man betyr noe hos seg selv og andre, så vil man også tørre å tro på at man kan klare noe, som igjen er grunnlaget til at vi tør å motivere oss til å ta imot utfordringer.

Motivasjon er vanskelig og det er helt klart lettere å sitte på sidelinjen å si hva man bør gjøre og ikke gjøre, men jeg tror at om man som lærer klarer å se den enkelte eleven, samt overbevise eleven om at du virkelig bryr om hvordan han/hun gjør det, så kan det være nok til at eleven tør å bli positiv til seg selv og utfordringen i selve arbeidet som må til for at han/hun skal nå målene som settes.

C.Grant skrev en gang "few people recognize an opportunity, because it comes disguised as hard work"