De siste ukene har vi diskutert hvordan man skal vurdere andres arbeid og gi en konstruktiv tilbakemelding. I den sammenheng har vi blitt introdusert til metoden "two stars and one wish" som jeg kommer nærmere inn på senere.
Tilbakemeldinger i hverdagen er viktig, både for de voksne og barn, men det er måten tilbakemeldingen blir utformet og formidlet som er det viktigste. Man kan si at man har to typer tilbakemeldinger, de som bare sier at du har jobbet bra og ikke noe mer, og den effektive tilbakemeldingen som gir personen svar på tre spørsmål:
Hva er målet: her får personen tilbakemelding om hva målet med økten/oppgaven var, også kalt "feed up".
Hvor er jeg i forhold til målet: her får personen tilbakemelding om hvordan han/hun ligger ann i forhold til det fastsatte målet. Hva man gjør rett og hva man gjør feil, også kalt "feed back".
Hvordan jeg skal nå målet: her får personen tilbakemelding om hvilke aktiviteter som må til for at han/hun skal nå målet, også kalt "feed forward".
Kanskje et av de mest ømfintlige temaene som ble tatt opp mens vi gikk gjennom hvordan man gir tilbakemelding var om ros alene hadde noen effekt. Det ble vist en undersøkelse gjort av Hattie og Timperley at ros, belønning og straff ikke hadde noen bevist konstruktiv eller læringsbasert informasjon, noe som skapte diskusjoner.
Om man tenker at tilbakemeldingen i seg selv bare skal handle om hvordan og hvorfor, så kan jeg si meg helt enig i dette. Om man som lærer bare sier flott jobbet eller dette var bra, vil ikke eleven vite hva som er bra og hva som kan bli gjort annerledes, men om man kombinerer ros og konstruktiv tilbakemelding, så tror jeg man vil oppnå mer. Jeg har så klart ikke noen statistikk bak dette utsagnet, men jeg mener at alle får en god selvfølelse om de får ros.
Et eksempel på dette har jeg fra da jeg var på allidrett med jentungen min. Hun såg tydelig opp til sjefen for allidretten som gikk rundt og "inspiserte" smårollingene. Når hun nærmet seg min datter, så såg jeg ansiktet hennes hele tiden var oppmerksom på om "sjefen" såg hva hun gjorde. Jeg distanserte meg for å observere hva som ble sagt, gjort og hvilke reaksjoner som ville komme ut av dette. Heldigvis så "sjefen" hva hun gjorde og skrøt over hvor flink hun var til å balansere uten å gå noe nærmere inn på hva hun gjorde rett eller feil. Ansiktet til datteren min lyste opp og jeg så at hun ble oppriktig glad og stolt. Dette førte videre til at hun fikk en selvtillit som tydelig kom frem i måten hun utførte de andre øvelsene. Så spørsmålet jeg stilte meg var da "hva om "sjefen" ikke hadde bemerket hva hun gjorde" og "hadde hun blitt like motivert til å fortsett om hun ikke fikk rosen hun fortjente"?
Dette eksempelet er ut i fra en 3 år gammel jente sitt perspektiv, men jeg tror også man som eldre vil få samme stoltheten og selvtilliten av bare det å bli sett av andre eller noen du ser opp til.
Nå tror jeg kanskje Hattie og Timperley tenkte mer på tilbakemeldinger i forhold til skole og oppgaver når de kom med dette utsagnet, og da er det jo så klart viktig å også komme med konstruktiv veiledning/tilbakemlding.
Jeg nevnte over at vi også ble introdusert for tilbakemldingsmetoden "two stars and one wish". Dette er en metode jeg tror kan være effektiv. Metoden går ut på å gi eleven to stjerner for hva de har fått til, samt gi et ønske om hva de skal jobbe mer med eller bli bedre på. Problemet til de fleste av oss er at det er vanskelig å si noe som kan såre andres følelser, og i den sammenheng sier vi ofte at dette var bra bare for å komme lett unna. Om man gjør dette så vil eleven bli stående på stedet hvil og ikke utvikle seg videre da eleven tror at det som blir gjort er riktig. Ved å bruke "two stars and one wish", så vil man som lærer kunne gi en konstruktiv tilbakemelding om både målene som er satt, om hvor eleven står i forhold til målene og hva evt. eleven må gjøre for å nå målene. Det skader heller ikke om man, dersom arbeidet virkelig er bra, åpner med å si "dette var bre arbeid" før man deler ut stjerner og ønsker.
Avslutningsvis så vil jeg bare si at en tilbakemelding kan både glede og knuse en person, så det er viktig at før man gir tilbakemeldinger tenker grundig gjennom hvilket utfall det vil gi. Vi skrev tidligere om motivasjon hvor jeg nevnte blant annet hvor viktig selvfølelsen er for motivasjonen. Jeg tror om man klarer å gi noen konstruktiv ros, så vil man kunne skape en god selvfølelse hos mottakeren, som igjen fører til økt motivasjon og innsats.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Jeg tar deg på ordet jeg Espen og starter med å si: Dette var bra arbeid! Du skriver lett og ledig, med en veldig fin språkføring! Samtidig har du brukt dine egne ord for å forklare teorien, og det fenger meg som leser umiddelbart. Jeg har faktisk lest innlegget ditt mange ganger allerede, og det er ikke alltid jeg blir fristet til det! :)
Jeg kjenner jeg får et problem når jeg bare har 2 stjerner å dele ut, kunne gjerne delt ut flere!
*: Jeg synes det er veldig bra at du har tatt med et så illustrerende eksempel fra hverdagslivet. Det å bli sett av andre, at andre legger merke til hva du gjør tror jeg er et behov vi mennesker har uavhengig av alder. Her viser du en fin kobling av teori og praksis. Bra :)
*: Jeg synes at det bra at du har reflektert over at en tilbakemelding faktisk kan påvirke en person veldig negativt, og at en også må ta hensyn til det. Menneskesinnet er mangfoldig...
Hva kan man så ønske seg mer av teksten din? Du skrev så interessant, at jeg kunne ønske meg mer! Hva mener du f.eks. om elevmedvirkning i vurderingen?
Jeg glemte å si at jeg synes du har veldig artige og treffende illustrasjoner på bloggene dine! Well done! :)
Hei Britt Kari og takk for flott tilbakemelding:-)
Angående elevemedvirking i vurderingen så tror jeg det kan absolutt ha noe i seg, i kontrollert form. I mine øyne bør det bare være en leder i et klasserom, læreren, men så lenge det ikke går utover lærerens integritet, så tror jeg elevene kan bidra positivt. Jeg tror ikke på at elevene skal bli med å vurdere i alle fag, men i fremføringer, høytlesing ol. så tror jeg både den som blir vurdert og de som vurderer har noe å lære. vel å bemerke om man klarer å holde tilbakemeldingene seriøse.
Siden man som lærer er voksen, så vil kanskje elevene lære mer av å få tilbakemelding fra noen som snakker det samme "språket".
Kan jo så klart være at jeg skifter mening etterhver som erfaringene mine øker med tiden:-)
Hei, Espen. Kjekk og tankevekkande blogg. Særskilt illustrasjonen der du fortel om di vesle datter som var så spendt på "sjefen " sin kommentar. Tenk om han hadde oversett henne! Det minner eivertfall meg på kor utruleg viktig det er at me verkeleg SER elevane. Dei har følarane ute heile tida for å få bekrefting.
Ønsker deg til slutt ei god helg og lykkke til i praksis.
Innlegget ditt inneheld fleire interessante sider, spesielt eitt moment som eg kjem tilbake til om litt. Først vil eg gi deg ei stjerne for illustrasjonen om "klapp på skuldera", denne får godt fram at at motivasjon kan bli noko misforstått......
Denne setninga her finn eg spesielt interessant:
"Heldigvis så "sjefen" hva hun gjorde og skrøt over hvor flink hun var til å balansere uten å gå noe nærmere inn på hva hun gjorde rett eller feil".
Bryt ikkje dette med teorien de har høyrt så mykje om desse vekene? Her fekk jo ikkje gjenta tilbakemelding på kva ho konkret gjorde som var bra?
Men rosen fungerte jo likevel? Kvifor det, trur du?
Hei Sissel,
beklager sent svar, men ville bare si tusen takk for hyggelig innlegg på bloggen min:-)
Lykke til i praksis til deg med:-)
Hei Steinar,
beklager sent svar, men har vært litt opptatt, samt at jeg rett og slett ikke hadde fått med meg at du og Sissel hadde kommentert innlegget mitt:-)
Angående spørsmålet ditt om ros uten tilbakemelding, så tror jeg at ros alene kan bidra til ekstra motivasjon. Dette betyr ikke at det ros gjør deg noe flinkere, men at det gjør deg glad, samt lyst til å fortsette.
Når det kommer til det vi har gått gjennom på skolen, så handler det nok mer om konstruktiv ros. Med dette menes ros med tilbakemelding som gjør at du kanskje ser på det du har gjort fra en annen vinkel.
Er ikke sikker på hvor jeg har dette eksempelet fra, men synes uansett at det er fantastisk bra....kanskje var det du som sa det?
Uansett...Tiger Woods var rangert som verdens beste golfspiller, men han vurderte sin egne ferdigheter som ikke gode nok. Dette førte til at han forandret utslaget sitt, og når sesongen begynte på nytt så var han plutselig langt bak de beste av de andre. Selv om dette var dårlig nytt for han, så fortsatte han å trene og bruke den samme nye spillestilen. Når sesongen var over var han nok en gang på topp, men denne gangen var distansen bak til de andre mye mer enn noen gang.
Jeg spiller selv golf på hobbybasis, og jeg har selv opplevd og få tilbakemeldinger om å forandre utslagene mine. Dette førte til at jeg mistet "flowen" og spillet mitt ble mye dårligere enn før jeg forandret stilen min. Etter mye trening og mange sinte stunder, så ble jeg, uten sammenligning, som Tiger Woods en bedre golfspiller.
Konklusjonen må jo da være. Dersom man bare får ros for det man gjør, så kan man bli "god". Dersom man får konstruktiv ros, så kan rosen gi deg den ekstra motivasjon til å fortsette, mens dersom tilbakemeldingene er gode, så kan disse gjøre det "veldig god".
Ble litt mye her, men jeg håper jeg har fått frem poenget mitt:-)
Mvh
Esben
Jepp, du fekk absolutt fram det gode poenget!
Legg inn en kommentar